Ansatte om seksuelle overgrep på institusjoner: – Det er helt grusomt vondt
Avsløringer om overgrep på barnevernsinstitusjoner ryster de ansatte. Dette mener de må gjøres for å hindre at det skjer igjen.
Roy Håvard Løseth er overrasket over at ansatte kan begå overgrep mot ungdom i et sånt omfang i 2024.
Hanna Skotheim
hanna@lomedia.no
I helga kunne vi i VG lese om en mann i 50-årene som i dag er tiltalt for overgrep og krenkende seksuelle handlinger mot fem jenter som bodde i Fossumkollektivet. Tidligere denne uka publiserte NRK en sak om 33 varsler om seksuelle overgrep utført av ansatte mot barn på barnevernsinstitusjoner.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) styrer Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som har ansvaret for det statlige barne- og familievernet. Divisjonsdirektøren i Bufdir, Jan Kato Fremstad, har sagt at de nå varsler full gjennomgang av sine rutiner. Det gjelder både rutiner for å redusere risiko for å ansette personer som ikke er skikket for jobben og rutiner for å følge opp medarbeidere.
Jan Aarskog er virksomhetstillitsvalgt for FO i Bufetat. Han er glad for at hans arbeidsgiver, divisjonsdirektøren, varsler full gjennomgang.
– Det er bra at diskusjonen om politiattest tas.
– Men den skal vel legges fram når man blir ansatt?
– Ja, men så er det ingen som spør noe mer. Da er det tilfeldig om arbeidsgiver får vite om det skjer noe senere.
Aarskog sier at alle de regiontillitsvalgte i Bufetat er sterkt bekymret etter å ha lest artiklene i både VG og NRK.
– Sånn skal det overhodet ikke være. Dette skal bare ikke skje.
Jan Aarskog.
Skjalg Bøhmer Vold
– Må skjerme oss
Aarskog sier de vet at overgripere gjerne søker seg til for eksempel barnehager, skoler, barnevern og idrettslag.
– Derfor må vi skjerme oss så godt vi kan og ha best mulig rutiner for å hindre at de i det hele tatt blir ansatt.
Så lenge Aarskog kan huske, så har de fått opplæring i at det også kan oppstå følelser mellom relativt unge miljøterapeuter og eldre tenåringer.
– Da er det viktig at de voksne og ansatte forholder seg profesjonelt til det og ikke innleder et forhold. Kanskje må vi være enda mer oppmerksomme på dette nå, sier han.
Aarskog mener ellers det er viktig at man alltid er to på jobb på institusjonene. Både for det miljøterapeutiske arbeidet og for å hindre at overgrep skjer.
Han mener også at disse sakene som nå er kommet fram, er et tegn på at varslingssystemet ikke fungerer slik det skal. Aarskog oppfordrer alle ansatte til å bli flinkere til å melde ifra om avvik.
– Ekstra ubehagelig
Roy Håvard Løseth har jobbet på barnevernsinstitusjon i mange år. Han er overrasket over at ansatte kan begå overgrep mot ungdom i et sånt omfang i 2024.
– Det er helt grusomt vondt. Mange, om ikke alle ungdommer som plasseres på institusjon, vil kjenne på at noen sitter med makt over dem. Når makta da blir misbrukt så blir det så grusomt som det kan bli, sier Løseth.
Roy Håvard Løseth.
Hanna Skotheim
Han forteller at flere menn sikkert er blitt kalt pedo av ungdom på institusjon, men da som noe de bare slenger litt useriøst ut. Nå ville det fått en helt annen klang, mener Løseth.
– Det blir ekstra ubehagelig å få sånne kommentarer nå.
Sosionomen peker på det han mener må til for å hindre at slike overgrep og krenkende seksuelle handlinger skjer. Løseth mener den store utskiftningen av ansatte på institusjoner, sykefravær og turnus kan ha noe å si.
– Den beste forebyggingen er kompetente, utdannede folk som jobber under gode arbeidsvilkår slik at de blir i jobben.
– Hva kan gjøres for å trygge foreldre på at institusjonene er trygge for barna og ungdommen?
– De som er ansvarlige må føle at de tilbyr noe som er godt og transparent, noe de kan stå inne for. Ellers kan man ikke stå inne for det.
– Hvem er de ansvarlige her?
– De som sitter helt oppe i systemet og helt nede. Hvis man drifter en institusjon, må man gjøre det så godt at man er sikker på at slike ting ikke skjer.
– Fryktelig
Kenneth Pedersen jobber også på en barnevernsinstitusjon og er FOs tillitsvalgt der. Han ble overrasket og sjokkert da han leste sakene i media.
– Jeg synes det er fryktelig at det finnes enkeltpersoner som gjør slike handlinger. Det er nok en følelse som gjenspeiler seg i personalgruppa her, sier han.
Kenneth Pedersen.
Anne Myklebust Odland
Tirsdag hadde de møte med de ansatte hvor de tok opp det som har kommet fram i media. Alle fikk luftet hva de følte på, og så snakket de om hvordan de kan ivareta seg selv oppi dette.
– Det er tungt for oss når slike saker kommer fram i media. Det undergraver det gode arbeidet som gjøres på institusjoner og skaper motstand fra befolkningen. Det er leit.
Samtidig mener Pedersen det er viktig at slike hendelser kommer fram, om det er i barnevernet, på skoler eller i idrettslag.
Ikke så tillitsskapende
På personalmøtet løftet de også opp rutinene ved slike hendelser og snakket om hva de kan gjøre for at det ikke skjer.
De pratet også om hvordan de kan møte ungdommen nå, snakke om det som har skjedd og hvordan de kan forsøke å avdekke at noe sånt foregår.
Også Pedersen trekker fram utfordringene med alenearbeid. Selv om de har en bemanningsnorm som gjør at de stort sett alltid er to stykker på én ungdom, er det ikke alltid de får det til. Kanskje skal en ungdom kjøres til ulike aktiviteter, og så blir det vanskelig å være to ansatte. Dessuten er det ikke alltid det er positivt å være to, mener Pedersen.
– Man skal skape tillit til en ungdom. Hvis de opplever at hver gang de skal være med en voksen, så må det være to voksne til stede, da er kanskje ikke det så tillitsskapende i lengden.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad